I årtier har det vært en tilbakevendende diskusjon om det er bedre å løpe fort eller langt for å komme i så god kondisjon som mulig.
Og nok en gang tyder et forskningsforsøk på at kondisjonen utvikles mest ved rask løping. I et forsøk ved universitetet i Trondheim med 40 mannlige studenter i middels god form, ble deltakerne delt inn i fire grupper.
Gruppe 1 løp med en intensitet på 70 prosent, gruppe 2 med 85 prosents intensitet, og gruppe 3 med 90–95 prosents intensitet i 47 x 15 sekunder med 15 sekunders rolig løping mellom intervallene. Endelig var det gruppe 4, som også løp med 90–95 prosents intensitet, men i fire minutter etterfulgt av tre minutters rolig løping – i alt fire ganger. Samtlige utførte nøyaktig den samme arbeidsmengden hver gang.
Resultatet var at fremgangen var klart størst i gruppe 3 og 4, med henholdsvis 5,5 og 7,2 prosent, mens det ikke var noen signifikant fremgang for gruppe 1 og 2. Forklaringen skyldes trolig det faktum at hjertets størrelse (slagvolum) økte kraftig hos begge de gruppene som løp med høyest intensitet, men ikke hos de to andre gruppene. Kort sagt betyr dette at hvis du er i moderat god form, er det ikke tilstrekkelig å bare løpe lenger ved samme intensitet og hastighet dag ut og dag inn. Du må også øke intensiteten og hastigheten før du kan konstatere en markert forbedring av kondisjonen. Og det oppnår du altså best ved hjelp av intervalltrening.
Derimot skal det mindre til hvis du er i dårlig form. Da vil du i løpet av noen få uker kunne oppnå en betydelig økning av oksygenopptaket ved ganske enkelt å komme i gang med å løpe i et rolig og moderat tempo.
