Vi tar ikke for hardt i hvis vi sier at tilstrekkelige doser med D-vitamin er et spørsmål om liv eller død. En ny stor undersøkelse som er offentliggjort av Den internasjonale osteoporoseforeningen, fastslår at D-vitaminmangel er et globalt problem, og i fjor viste forskning ved Johns Hopkins University i USA at risikoen for å dø av en lang rekke forskjellige sykdommer øker med hele 26 prosent hvis man får for lite D-vitamin. De fleste vet at D-vitamin er helt avgjørende for tennene og en sterk benbygning, men D-vitamin påvirker hver eneste celle i hele kroppen og har derfor en avgjørende betydning for muligheten til å unngå en lang rekke farlige sykdommer, fra kreft til hjerte-karsykdommer og diabetes.
Problemet er at vi ikke får nok. Særlig her på den nordlige halvkule får vi for lite D-vitamin. Grunnen er at solens uvb-stråler er den viktigste D-vitaminkilden. I sommerhalvåret gir 15 minutters opphold i solen hver dag nok D-vitamin, så lenge vi har bare armer, ansikt og hals – og ikke har smurt oss inn med solkrem som blokkerer for dannelsen av vitaminet i huden. Hvis teoriene om D-vitamin er riktige, bør helsemyndighetene vurdere å øke den anbefalte mengden, ifølge professor i hormonsykdommer, Rolf Jorde. Det viser seg også at det er en fordel å påbegynne kreftbehandling når man har mye D-vitamin i blodet, det vil si om sommeren og høsten.
Offisielle anbefalinger sier at vi skal ha 7,5 mikrogram om dagen, men mye tyder på at det er for lite, og de fleste får ikke i seg mer enn 2–3 mikrogram. Underskudd på D-vitamin har store konsekvenser for folkehelsen, og mange forskere mener nå at tilsetning av ekstra doser D-vitamin i matvarer kan være veien å gå.
D-vitamin forebygger sykdom
- D-vitamin er et fettløselig vitamin, og 80 prosent av det får vi fra solens uvb-stråler. De siste tyve prosentene får vi i oss via kostholdet.
- D-vitamin virker forebyggende på en rekke kreftsykdommer, særlig bryst-, tarm- og prostatakreft samt demens, depresjon, hjerte-karsykdommer og høyt blodtrykk.
- D-vitaminmangel øker faren for de såkalte autoimmune sykdommene som sklerose, lupus, leddgikt, insulinkrevende diabetes og inflammatorisk tarmsykdom. De er ikke på langt nær like utbredt ved ekvator, der solen er mer sjenerøs.
News source: pubmed.gov
